Proven Bellydancertopless Fi Index Php Font Firstword Z Belly Topless Dancer Delte meninger

– delekulturen forandrer samfunnet

Vibeke Kløvstad og Tanja Storsul

Last ned dette kapittelet som PDF

Silje er 18 år. Det første hun gjør når hun kommer hjem fra skolen, er å slå på datamaskinen. Hun sjekker raskt om hun har fått noen nye meldinger før hun tar seg en brødskive. Datamaskinen lar hun stå på. Utover kvelden går hun bortom datamaskinen med jevne mellomrom. Hun sjekker om noen har lagt ut nye bilder på Facebook eller Nettby. Kanskje laster hun opp noen bilder fra festen på fredag via en venninnes profil. Når hun har lekser, bruker hun nesten alltid datamaskinen til det – da søker hun på og pedia for å finne informasjon. Hun finner bilder hun kan bruke som illustrasjon på Flickr, mens hun har MSN åpen og chatter med venner. De diskuterer skolearbeidet og om de har valgt en god vinkling, og spør hverandre hvor de har funnet interessant informasjon. Samtidig diskuterer de om de skal møtes, og hva som skjer senere på kvelden.

Innimellom tar hun noen avbrekk og stikker innom NRKs Urørt-sider, hvor en gutt hun liker ganske godt har lagt ut noen sanger han har laget. Hun finner musikkbloggen hans og legger inn en kommentar om at hun liker sangene hans. Hun er selvfølgelig innom Facebook flere ganger i løpet av kvelden, blant annet fordi hun ble invitert til å bli med på en quiz, og for å se på bilder en venn har lagt ut. Hun har en halvskrevet e-post åpen i et vindu, men den bruker hun litt tid på. Mormor venter på at hun skal gi lyd fra seg, og faktisk liker hun å sende mormor e-post. Men for å kommunisere med vennene er det mye raskere og mer direkte å bruke MSN eller sende meldinger på Facebook og Nettby.

Kanskje hun også er med i et spill på nettet, eller kanskje hun nettopp har lagt ut et bilde av seg selv på Deiligst.no, men det vet vi ikke sikkert, for det vil hun ikke snakke om. Hadde Silje vært gutt, hadde hun mest trolig hatt noen nedlastinger av filmer eller programvare som rullet og gikk mens hun gjorde andre ting. Som gutt ville hun stadig vært innom YouTube og sett på små filmsnutter, for eksempel tv-serier, eller sendt kompisene lenker til filmsnutter av noen kule snowboard-stunt.

Men hadde det vært helg, så hadde sannsynligvis ingen av dem vært på nett, da ville de vært ute og truffet vennene sine.

Tittel: “grids galore”
Fotograf: michale/Michael McCauslin (San Francisco, USA)
Brukt i hht. CC BY 2.0 Generic, jf:
photos/michale/2744016741/

Siljes generasjon

Silje er en typisk representant for nettgenerasjonen. Sammenlignet med andre ungdommer bruker hun ikke nettet spesielt mye eller spesielt avansert. Silje er som ungdom flest en storbruker av Internett og ser nettet som en selvfølgelig del av hverdagen.

For de unge er det naturlig å bruke Internett i utviklingen av egen identitet, kompetanse og kultur. De bruker Internett til å skaffe seg informasjon, de tilfører ny informasjon, de bruker det til underholdning og de offentliggjør meninger, diskuterer sine tanker, bilder og relasjoner i ulike nettverk. I 2007 brukte i underkant av 9 av 10 norske ungdommer mellom 16 og 19 år Internett flere ganger daglig (Storsul mfl. 2008, s. 14). Mange av dem lever i økende grad et liv på nettet som er tilgjengelig for allmennheten – på en helt annet måte enn den voksne generasjonen.

Ved å studere dagens ungdom får vi kunnskap om hvordan bruken av teknologi etablerer nye kommunikasjonsmønstre. I stadig større grad ser vi at brukerne tar sosiale medier i bruk for å skape, dele og distribuere informasjon og innhold på nettet. En delekultur vokser frem, og nettgenerasjonen er pionerene.

Web 2.0 er laget av folket!

Den mest kjente betegnelsen på utviklingen av sosiale medier er buzz-ordet Web 2.0 – et relativt omdiskutert begrep. Internett ble utviklet allerede på 1960-tallet, men det var først med lanseringen av World Wide Web i 1993 at Internett ble et massefenomen. Webens første tiår var preget av å være et medium for profesjonelle innholdsleverandører. Aviser, fjernsyn og offentlige etater flyttet inn på nettet med etter hvert innholdstunge portaler. Da O’Reilly i 2003 lanserte begrepet Web 2.0, var det blant annet for å illustrere at weben i større grad ble formet av brukerne (pedia 2008, O’Reilly 2005). Gjennom verktøy og nettsteder som blogger, Flickr, YouTube, MySpace og pedia ble det lagt til rette for samarbeid og deltakelse. Gjennom disse nettstedene deler brukerne innhold med hverandre og knytter seg sammen i nettverk. Når brukeraktiviteten øker, det vil si jo mer innhold som lastes opp av brukerne gjennom innlegg, kommentarer, musikkfiler, filmer og bilder ved at bilder «tagges» eller er redigeres, – jo rikere blir nettet for alle.

Det har med andre ord ikke kommet noen ny versjon av World Wide Web som kan lastes ned. Begrepet Web 2.0 illustrerer derimot at brukerne står i sentrum.

La de tusen blogger blomstre …

En av de første Web 2.0-tjenestene var weblogging, nå bare kalt blogging. Fenomenet skøyt fart i begynnelsen av 2000-tallet og markerte en ny æra i måten å bruke Internett på. Med bloggen kunne alle starte en web-side og ytre meninger om alt mellom himmel og jord. Bloggen ga en ny mulighet til å gjøre «mannen i gata» synlig. Blogging var likevel ikke revolusjonerende i forhold til prinsippet om å delta. Allerede fra fremveksten av Internett hadde grupper av brukere vært aktive og deltakende, gjennom ulike «usenets». Men med enkle bloggverktøy ble det mulig for alle å publisere på nettet.

Med bloggen trengte en verken å være journalist i en nettavis eller nettredaktør i en offentlig portal for å kunne skrive og mene noe offentlig på nettet – eller for den saks skyld medlem eller «cyborger» i et eget forum. Med blogging fikk massene et egnet medium, et effektivt verktøy for å synliggjøre seg selv og dele sine meninger, bilder og nettverk med andre.

Å dele kunnskap og harddisk

Med pedia oppsto det et annet eksempel på en kultur der brukerne deler kunnskap med hverandre. pedia er trolig det mest kjente eksemplet på en . Et viktig prinsipp ved er er at alle involverte, når som helst, kan redigere sidene og innholdet. Derfor har ingen eierskap til sidene. Brukerne utvikler tekstene sammen, noe som gjør arbeidet mer effektivt enn om alle hadde sittet og skrevet på hver sin tekstsamling eller nettside. pedia er et brukerskapt nettleksikon der alle brukere kan endre leksikonartikler som er ufullstendige eller inneholder feil, uten at noen spør om hvilken bakgrunn du har for å gjøre det. Det innebærer at det er mulig å legge inn feilinformasjon bevisst, og dette har forekommet. Erfaring viser imidlertid at slike feil som oftest rettes opp igjen ganske raskt av andre brukere.

Delekulturen innebærer ikke bare at brukerne deler eget innhold. Digitale medier gjør det også lett å dele andres innhold. En bransje som tidlig fikk merke brukernes delekultur, eller forbrukerens hang til å dele gratis, var musikkindustrien. Særlig de unge sluttet å kjøpe cd-er rent fysisk i butikken, idet de merket at andre musikkinteresserte mer enn gjerne delte musikkfiler på nettet. Dette har bidratt til store diskusjoner om piratkopiering og opphavsrett.

Nettsamfunn som sosiale møteplasser

Nettsamfunn er det nettfenomenet som har ekspandert raskest de siste årene. Nettsamfunn er sosiale web-tjenester der brukerne registrerer seg med navn eller kallenavn («nick»), bilde av seg selv og annen informasjon de ønsker å dele med andre. De bygger nettverk ved å melde seg inn i grupper, eller ved å fortelle hvem de er venner med. De kan sende hverandre beskjeder, dele bilder og videoer med vennene sine, og fortelle om hva de gjør i øyeblikket. Mulighetene er mange, og brukerne bidrar selv til å utvikle nettsamfunnene ved å utnytte dem på nye måter.

I løpet av få år har nettsamfunn vokst til å bli en av de aller viktigste aktivitetene for ungdom på Internett. Ved utgangen av 2007 brukte 7 av 10 ungdommer i Norge nettsamfunn hver dag. Legger vi til de som brukte nettsamfunn på ukentlig basis, gjaldt det nesten 9 av 10 unge (Storsul mfl. 2008). De dominerende nettsamfunnene var Facebook.com og Nettby.no. Ved inngangen til 2009 var nesten 1,5 millioner nordmenn registrert på Facebook (Facebook 2008).